»

Ferietid

Først av alt. En arbeidstaker har som hovedregel både rett til og plikt til å ta ferie etter ferieloven § 5. Selv om det sjelden er tilfeller hvor arbeidsgiver må tvinge noen til å ta ferie, så forekommer det tilfeller hvor arbeidstaker ikke har opparbeidet seg feriepenger nok til å dekke en hel månedslønn. I slike tilfeller kan vedkommende kreve å få jobbe så mye at lønn + feriepenger for den aktuelle måneden tilsvarer en ordinær månedslønn. Mer om dette senere.

Ellers så er hovedregelen at alle arbeidstakere under 60 år har krav på 25 (virkedagers)ferie. Det vil si 4 hele uker og en dag. Arbeidstakere over 60 år har krav på en ekstra uke ferie. Dersom arbeidstaker er ansatt senere enn 30.september har han ikke krav på full ferietid (5 uker) men kan likevel kreve 6 dager ferie, forutsatt at vedkommende kan godtgjøre at annen ferie ikke er tatt ut hos eventuell tidligere arbeidstaker.

Mange lurer også på hvilke regler som gjelder for når de kan ta ut ferien. Ofte er det jo mest praktisk å ta ut ferie på sommeren, og det er jo som regel da det er mest behagelig å sløve i hagen også, mens andre igjen er mer glad i vintersport, og vil ha ferie om vinteren.

Det følger av ferieloven § 7 at ”Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september”.  De resterende dagene (for arbeidstakere under 60 år) må tas ut i en annen periode av året. Dette gjelder ikke for arbeidstaker som tiltrer senere enn 15.august.
Arbeidstaker kan altså kreve å få minst tre uker ferie om sommeren. Det er ingen bestemmelser om at ferie må tas ut om sommeren, så vintersportfantasten kan i teorien be om å få ta ut ferien sin i februar. Ønsker for når ferien skal avholdes, skal etter loven drøftes med arbeidsgiver. Dette skal gjøres i god tid før ferien. Det er også åpnet for at man kan overføre 12 feriedager enten til påfølgende år, eller å ta de ut på forskudd. Det må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Feriedager som i strid med loven ikke er avviklet skal også overføres til neste år.

Feriepenger

Feriepenger utbetales på bakgrunn av arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Som hovedregel er opptjeningsåret det foregående inntektsår. Feriepenger for 2011 vil altså være opptjent i 2010. Ettersom de er opptjent i 2010, vil de også ha blitt skattet av i 2010. Derfor utbetales feriepenger uten at det skjer noe skattetrekk i 2011, og mange tror derfor at feriepengene er skattefrie. Sannheten er den at skatten på feriepengene gjennom opptjeningsåret blir fordelt på de ordinære lønningene. Det samme gjelder for så vidt også for fenomenet halv skatt i desember. Vi betaler altså inntektsskatt for 12 måneder, fordelt over 10,5 måneder,  og på den måten får vi ”skattefrie” feriepenger og halv skatt i desember.

Så – feriepengene beregnes altså på bakgrunn av fjorårets arbeidsvederlag, men hvilken sats gjelder for feriepenger?

Lovens minstekrav er at feriepengene skal være 10,2 % av det opptjente arbeidsvederlaget fra året før. Det betyr at om du tjente 200 000 kr i 2010, så har du krav på 20 400 kr utbetalt  i feriepenger i 2011. For arbeidstakere over 60 år er minimumssatsen for feriepenger på 12,5 %. Dette er for å dekke den ekstra ferieuken. Arbeidstaker og arbeidsgiver står imidlertid fritt til å velge en høyere feriepengesats en minimumssatsen, og mange tariffavtaler gir rett til for eksempel 12 % feriepenger.

Nå vet vi hvor mye som kan kreves i feriepenger, men når skal disse pengene utbetales og skal de utbetales i tillegg til vanlig lønn?

Loven sier at feriepengene skal utbetales siste lønningsdag før ferien. Det betyr at dersom arbeidstaker skal ha ferie i februar, så skal feriepengene egentlig utbetales den siste lønningsdagen før ferien starter. Det vanligste er imidlertid at det avtales at feriepenger utbetales enten i juni eller juli-måned, ettersom det er da folk flest har ferie. Dette varierer imidlertid fra arbeidsplass til arbeidsplass.
Ettersom feriepenger er ment å erstatte et lønnsbortfall som følge av ferien, utbetales feriepengene normalt ikke i tillegg til vanlig lønn. Dersom en arbeidstaker starter i jobb sent på året, vil vedkommende kanskje ikke ha opptjent feriepengegrunnlag nok for å få utbetalt en hel månedslønn i feriepenger. Da har arbeidstaker krav på å få slippe å ta ut mer ferie enn det er opptjent feriepenger til. Dette er unntaket fra plikt til å ta ut ferie som er nevnt i første avsnitt. Arbeidstaker kan selvsagt velge å ta ut full ferie selv om det ikke vil bli utbetalt nok feriepenger til å dekke en normal månedslønn.

Så – kort oppsummert:

Ferietid er som hovedregel 4 hele uker og 1 dag. Feriepengene utgjør minimum 10,2 % av fjorårets mottatte arbeidsvederlag. Pengene utbetales skal utbetales senest siste lønningsdag før ferien, men det kan avtales at pengene utbetales istedenfor  juni/juli-lønningen.